”To heal a suffering, one must experience it to the full”

I vår fikk jeg forespørsel om å skrive et lite innlegg i Gestalt Magasinet om hvordan jeg jobber med følelser i terapirommet.

For den som søker terapi, kan det å definere følelser eller emosjoner i seg selv være vanskelig, for vi mennesker kan i livene våres bruke mye tid og krefter på å legge lokk på eller holde vanskelige følelser på avstand.

Vi søker jo ofte hjelp nettopp fordi det kan være vanskelig å sette ord på følelser.

En følelse kan dessuten komme til uttrykk i mange former, kanskje er irritasjon uttrykk for sorg, eller munterhet en måte å holde ut noe uutholdelig på?

”To heal a suffering, one must experience it to the full”, sa filosofen og gestaltterapeuten Arnold Beisser.

Hans tanke var at ved først å aksepterer de følelsene som er, har vi mulighet til å erstatte eller å endre disse følelsene.

Tårer kan for eksempel være veien til å akseptere tristhet, som igjen kan være veien mot en endring. Å anerkjenne det som er i situasjonen, kan derfor ses på som små skritt mot en forandring og integrering av følelser.

Som gestaltterapeuter arbeider vi med nettopp å øke oppmerksomheten til den som kommer i terapi; både tanker, følelser og kroppslige reaksjoner.

Vi tilstreber at den som kommer i terapi opplever ”ekte møter”, dvs at klienten fullt ut kan være seg selv uten å føle at det er upassende.

Det er også paradoksalt at det å snakke om følelser og reflektere over egne tanker, er helende i seg selv. Det motsatte; å tie eller å holde følelsene for seg selv, kan føre til at angst, skam og skyldfølelse får større grobunn.