”Aldri glem å være menneske”.

Leste du kronikken til Vetle Lid Larsen “Hvorfor jeg flykter fra yngre leger” i Aftenposten i uken som gikk?

I kronikken beskriver Larsen to vidt forskjellige tilnærminger til hvordan leger møter pasientene sine; den menneskelige og det han kaller den robotaktige. En spissformulert fremstilling, som nok kan leses som en bredere samfunnskritikk enn en kritikk av legestanden alene.

Like fullt setter den i gang en rekke tanker her. Om hva som er viktig i møtet med de som oppsøker behandlere. For alle oss som er behandlere.

For vi kan vel alle kjenne igjen det han beskriver. Legen som taster på skjermen og ikke ser på pasienten, er i stor kontrast til den som tar seg tid og virkelig lytter. Som kommer den som søker hjelp imøte som et menneske.

Som gestaltterapeut tenker jeg at de to tilnærmingene kan sees i lys av tankene til filosofen Martin Buber.

Vi mennesker aldri kan forstås som et isolert jeg. Vi er alltid en del av en relasjon. I følge Buber er relasjonen en “jeg-du” relasjon eller en “jeg-det” relasjon.

I en “jeg-det”-relasjon vil man forholde seg til verden og mennesker med en form for distanse. Den andre parten blir en ting, et objekt, et ”det”. Funksjonen den andre fyller blir viktigere enn kvalitetene eller egenskapene personen innehar. Det kan hende vi for eksempel kun ser taxisjåføren, vaskehjelpen eller kassedamen som en funksjon, ikke en person.

I ”jeg-du”-relasjon går vi inn i møtet med hele vårt vesen, forsøker å legge til side forutinntatthet, og møte den andre som et subjekt, et menneske.

Slik skapes ekte møter. Det er det jeg tenker Larsen etterlyser når han roper etter leger som er mennesker først, fagpersoner deretter:

"Jeg er et menneske som sitter foran deg. Hvis du vil ha noe med meg å gjøre, er første regel: se meg."

Her treffer han midt i hva vi tror på i gestalt. Som terapeuter går vi klientene i møte med hele oss. Vi tilstreber en jeg-du relasjon med klientene. Vi lykkes ikke alltid, men vi tror på viktigheten av det. Vetle Lid Larsen treffer midt i hjertet av hva vi tror er viktig i gestaltterapi: ”Aldri glem å være menneske”.